Alnaelva: Tittuten

onsdag 24. november 2010

Tittuten

Foto av Lars Åsmund

Tittutgrenda

Elva har klart å overleve i en trang passasje i et hardt presset bygge- og industriområde. Langs elvekanten er det bevart gråor-heggeskog. Frodig vegetasjon med skogstjerneblom, mjødurt og strutseving finner du i skogbunnen. Aller finest er den nordligste strekningen rett sør for der elva kommer ut av kulverten. Etter å ha vært kuet der nede under jorda i vel en kilometer, formelig raser den nedover i et bredt strykparti med velvoksne oretrær på begge sider.

http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Friluftsetaten/Internett/Dokumenter/dokument/alnanaturen.pdf

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Alnaelva

Alnaelva eller Alna er Oslos lengste elv. Den springer ut fra Alnsjøen i Lillomarka og har betydelig tilsig fra Breisjøen, Steinbruvann, Tokerudbekken og Østensjøvannet. Elva mottar dessuten avrenning fra Oslo kloakknett og ymse trafikkerte flater. Det er i dag minimalt med tilførsel av rent vann i elvas hoveddel og Alna ender opp i Bjørvika i indre Oslofjord som en av Oslos verste forurensningskilder. I 1922 ble nedre del av elva lagt i kulvert fra Kværnerområdet nede i Lodalsøkket. I 1927 ble Alnsjøen drikkevannskilde, og med dette ble Alnas vannstand redusert. I 1948 ble kulverten forlenget østover slik at også fossefallene fra Svartdalen og ned i Kværnerdumpa i Lodalen, de såkalte Kværnerfossene, ble ført i avløp. Fram til midten av 1980-tallet ble stadig mer av elva lagt under jorda. I 2007 startet arbeidet med kommundedelplan for Alna miljøpark.

Oslos elver fra 1985

Den 11. desember 1985 besluttet Oslo bystyre følgende:

*Lukking av bekker og elver er ikke tillatt
*Det samme gjelder for gjenfylling av – eller i – dammer, tjern og vann, samt sjøgrunn.
*Oppføring eller anbringelse av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg nærmere åpne bekker, dammer, elver, tjern og vann enn 20 meter tillates i alminnelighet ikke. Det samme gjelder graving, sprengning og fyllingsarbeider.
Den nye elvepolitikken ble tatt videre i og med byrådserklæringen av 2000 og byøkologisk program for 2002 - 2014 der følgende er programfestet:

*Oslos elver skal renses og rørlagte strekninger gjenåpnes der det er mulig.
*Elvebreddene gjøres tilgjengelige og gamle kulturminner knyttet til elvene bevares.
Gjennom sin status som Oslos viktigste byelv har Alna lenge vært under uttalt prioritering. I senere år er det arbeidet målrettet med åpning av Alna og stadig nye strekk renses og hentes fram i lyset. Planen er å få gjenåpnet og renset hele elveløpet innen rimelig tid slik at Alna kan renne fritt fra marka til fjorden.

I november 2007 startet Plan- og bygningsetaten arbeidet med kommundedelplan for Alna miljøpark. I utkastet tok etaten utgangspunkt i tre hovedtemaer:

*«Alna i landskapet - den blå-grønne strukturen og mulighetene for rekreasjon
*Biologisk mangfold og vannkvalitet – «urbant naturvern»
*Urban utvikling som bygger på mulighetene aktiv bruk av vann gir»

http://no.wikipedia.org/wiki/Alnaelva

Alnaelva Status Quo

Alnaelvas Venner
Snublende nær en god løsning for terminalen

Etter flere år med tautrekking i terminalsaken er vi nå kommet så langt at enigheten om at en god løsning er funnet er større enn noen gang i planprosessen. Det gjelder Plan- og bygningsetatens siste alternativ 3B, åpen elv-løsningen, som sammen med Statsbyggs alternativ 1B, pumpeløsningen, var de to alternativene Byrådet konsentrerte seg om ved sluttbehandlingen av saken.
Vi viser til Byrådets innstilling til Byutviklingskomitéen med disse faktamomentene:

Byrådet: Alt. 3B legger til rette for en minst like god terminalløsning som 1B og ivaretar best hensynet til åpning av elv fordi vannet renner med selvfall. Pumping av elvevannet er ikke en ideell løsning.
Statsbygg: Positivt at NRF-tomta kommer på samme nivå som den øvrige terminalen og sporområdet, og at dette samtidig gir mulighet for at elven kan ha naturlig fall. (Alt. 3B)
Posten Norge AS: Alt. 3B er konseptuelt akseptabelt, men uten belastning av meromkostninger.

At det endte med innstilling på alternativ 1B, pumpeløsningen skyldtes at dette ble billigst med en prisdifferanse på kr 70 millioner. Finansieringsusikkerhet, rekkefølgebestemmelser og masseforflytning var også med i vurderingen. Avgjørelsen er ensidig lokalisert til terminalen.
Dette viser at en helhetstenkning med konsekvensbetraktning for hele dette viktige Groruddalsområde er nødvendig.

Helhetsvurdering
Pumpeløsningen er ikke bare en vanæring av Alnaelva som Groruddalens viktigste kulturbærer og historieforteller, men som del av arbeidet med ”Kommunedelplanen for Alna miljøpark” er den ubrukbar. En titt på plantegningen viser en turvei tett innpå tungt trafikkert trailervei, med en kunstig vannkanal og et meget sparsomt grøntdrag. Til motsetning gir 3B-planen følgende klare fordeler:
1. Naturlig elv i romslig grøntdrag med turveifølge langs elva som dessuten blir fiskeførende.
2. Gående og syklende ferdsel holdes utenom terminalen som derved kan stenges for publikum.
3. Med Posten på jernbaneplan unngås plass- og tidkrevende senkeanordning for godset.
4. Fri sikt opprettholdes når NRF-tomta ikke får massive bygg høyt i terrenget.
5. Det enorme terminalområdet får et høyst nødvendig miljøinnslag.

Nå eller aldri
Etter at Byutviklingskomitéen nå har avvist åpen elv-alternativet 3B og gått inn for Byrådets innstilling på pumpealternativet 1B skal saken nå behandles i Oslo bystyre..
Denne saken er så stor at den vil bli historisk bestemmende for et av Oslos viktigste satsningsområder, Groruddalen. En korttenkt avgjørelse her vil gå inn som del av vår tids byhistorie. Og det er nå eller aldri. Om bygging for Posten på NRF- tomta nå blir igangsatt er
3B-planen med ovenstående soleklare fordeler umuliggjort for alltid.

Oslo, 14.02.2010

Alnaelvas Venner

Vidar Berget Karsten Sølve Nilsen

Uttalelsen støttes av Oslo Elveforum

Alnaelva

onsdag 24. november 2010

Tittuten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Alnaelva på nett

Totalt antall sidevisninger