Alnaelva

fredag 30. desember 2011

Alnaparken








.
Lagt inn av Alnaelva Fotoblog kl. 23:13 Ingen kommentarer:
Nyere innlegg Eldre innlegg Startsiden
Abonner på: Innlegg (Atom)

Oslo

Alnaelva Fotoblog
Foto og Info Portret av vår kjære Oslo byelv Alna.
Vis hele profilen min

Bloggarkiv

  • ►  2012 (14)
    • ►  januar (14)
  • ▼  2011 (205)
    • ▼  desember (1)
      • Alnaparken
    • ►  november (6)
    • ►  oktober (2)
    • ►  september (7)
    • ►  august (13)
    • ►  juli (18)
    • ►  juni (22)
    • ►  mai (22)
    • ►  april (27)
    • ►  mars (30)
    • ►  februar (26)
    • ►  januar (31)
  • ►  2010 (183)
    • ►  desember (31)
    • ►  november (30)
    • ►  oktober (31)
    • ►  september (28)
    • ►  august (28)
    • ►  juli (24)
    • ►  juni (11)

Følgere

Alnaelva

Alnaelva eller Alna er Oslos lengste elv. Den springer ut fra Alnsjøen i Lillomarka og har betydelig tilsig fra Breisjøen, Steinbruvann, Tokerudbekken og Østensjøvannet. Elva mottar dessuten avrenning fra Oslo kloakknett og ymse trafikkerte flater. Det er i dag minimalt med tilførsel av rent vann i elvas hoveddel og Alna ender opp i Bjørvika i indre Oslofjord som en av Oslos verste forurensningskilder. I 1922 ble nedre del av elva lagt i kulvert fra Kværnerområdet nede i Lodalsøkket. I 1927 ble Alnsjøen drikkevannskilde, og med dette ble Alnas vannstand redusert. I 1948 ble kulverten forlenget østover slik at også fossefallene fra Svartdalen og ned i Kværnerdumpa i Lodalen, de såkalte Kværnerfossene, ble ført i avløp. Fram til midten av 1980-tallet ble stadig mer av elva lagt under jorda. I 2007 startet arbeidet med kommundedelplan for Alna miljøpark.





Oslos elver fra 1985

Den 11. desember 1985 besluttet Oslo bystyre følgende:

*Lukking av bekker og elver er ikke tillatt
*Det samme gjelder for gjenfylling av – eller i – dammer, tjern og vann, samt sjøgrunn.
*Oppføring eller anbringelse av bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg nærmere åpne bekker, dammer, elver, tjern og vann enn 20 meter tillates i alminnelighet ikke. Det samme gjelder graving, sprengning og fyllingsarbeider.
Den nye elvepolitikken ble tatt videre i og med byrådserklæringen av 2000 og byøkologisk program for 2002 - 2014 der følgende er programfestet:

*Oslos elver skal renses og rørlagte strekninger gjenåpnes der det er mulig.
*Elvebreddene gjøres tilgjengelige og gamle kulturminner knyttet til elvene bevares.
Gjennom sin status som Oslos viktigste byelv har Alna lenge vært under uttalt prioritering. I senere år er det arbeidet målrettet med åpning av Alna og stadig nye strekk renses og hentes fram i lyset. Planen er å få gjenåpnet og renset hele elveløpet innen rimelig tid slik at Alna kan renne fritt fra marka til fjorden.

I november 2007 startet Plan- og bygningsetaten arbeidet med kommundedelplan for Alna miljøpark. I utkastet tok etaten utgangspunkt i tre hovedtemaer:

*«Alna i landskapet - den blå-grønne strukturen og mulighetene for rekreasjon
*Biologisk mangfold og vannkvalitet – «urbant naturvern»
*Urban utvikling som bygger på mulighetene aktiv bruk av vann gir»

http://no.wikipedia.org/wiki/Alnaelva

Alnaelva Status Quo

Alnaelvas Venner
Snublende nær en god løsning for terminalen

Etter flere år med tautrekking i terminalsaken er vi nå kommet så langt at enigheten om at en god løsning er funnet er større enn noen gang i planprosessen. Det gjelder Plan- og bygningsetatens siste alternativ 3B, åpen elv-løsningen, som sammen med Statsbyggs alternativ 1B, pumpeløsningen, var de to alternativene Byrådet konsentrerte seg om ved sluttbehandlingen av saken.
Vi viser til Byrådets innstilling til Byutviklingskomitéen med disse faktamomentene:

Byrådet: Alt. 3B legger til rette for en minst like god terminalløsning som 1B og ivaretar best hensynet til åpning av elv fordi vannet renner med selvfall. Pumping av elvevannet er ikke en ideell løsning.
Statsbygg: Positivt at NRF-tomta kommer på samme nivå som den øvrige terminalen og sporområdet, og at dette samtidig gir mulighet for at elven kan ha naturlig fall. (Alt. 3B)
Posten Norge AS: Alt. 3B er konseptuelt akseptabelt, men uten belastning av meromkostninger.

At det endte med innstilling på alternativ 1B, pumpeløsningen skyldtes at dette ble billigst med en prisdifferanse på kr 70 millioner. Finansieringsusikkerhet, rekkefølgebestemmelser og masseforflytning var også med i vurderingen. Avgjørelsen er ensidig lokalisert til terminalen.
Dette viser at en helhetstenkning med konsekvensbetraktning for hele dette viktige Groruddalsområde er nødvendig.

Helhetsvurdering
Pumpeløsningen er ikke bare en vanæring av Alnaelva som Groruddalens viktigste kulturbærer og historieforteller, men som del av arbeidet med ”Kommunedelplanen for Alna miljøpark” er den ubrukbar. En titt på plantegningen viser en turvei tett innpå tungt trafikkert trailervei, med en kunstig vannkanal og et meget sparsomt grøntdrag. Til motsetning gir 3B-planen følgende klare fordeler:
1. Naturlig elv i romslig grøntdrag med turveifølge langs elva som dessuten blir fiskeførende.
2. Gående og syklende ferdsel holdes utenom terminalen som derved kan stenges for publikum.
3. Med Posten på jernbaneplan unngås plass- og tidkrevende senkeanordning for godset.
4. Fri sikt opprettholdes når NRF-tomta ikke får massive bygg høyt i terrenget.
5. Det enorme terminalområdet får et høyst nødvendig miljøinnslag.

Nå eller aldri
Etter at Byutviklingskomitéen nå har avvist åpen elv-alternativet 3B og gått inn for Byrådets innstilling på pumpealternativet 1B skal saken nå behandles i Oslo bystyre..
Denne saken er så stor at den vil bli historisk bestemmende for et av Oslos viktigste satsningsområder, Groruddalen. En korttenkt avgjørelse her vil gå inn som del av vår tids byhistorie. Og det er nå eller aldri. Om bygging for Posten på NRF- tomta nå blir igangsatt er
3B-planen med ovenstående soleklare fordeler umuliggjort for alltid.

Oslo, 14.02.2010


Alnaelvas Venner


Vidar Berget Karsten Sølve Nilsen


Uttalelsen støttes av Oslo Elveforum

Byelva Alna

Alna

Navnet Alna kommer av norrønt aln som kan bety buktning eller al (vokse). I overført betydning kan "al" bety flomdiger.

Elva kommer fra Alnsjøen og renner ut i Bjørvika. For om lag 8300 år siden gikk det et enormt skred av kvikkleire som fylte dalen fra Tokerud til
Alfaset. Trestam-mer m.m. ble bevart i leira, og gjorde det mulig å datere hendelsen. Elva og sidebekkene har skåret seg ned i leira og dannet et typisk ravinelandskap.

Av sidebekker nevnes Tokerudbekken, som slutter seg til Alna ved Brubakk, og Østensjøbekken som renner inn i Alna ved Bryn. Fra Kværner er elva ført i tunnel gjennom Ekeberg til fjorden ved Kongshavn, men opprinnelig munnet den ut mellom Sørenga og Grønlia. Nå arbeides det for å få Alna ut i dagen gjennom Kværnerdalen til Middelaldervannspeilet og Bispevika. I dette området ble Oslo grunnlagt omkring år 1000. Området kalles Nordens Pompei, og de historiske minnesmerkene ligger tett i tett. Alle skoleelever i byen må tas med til Oslos vugge!

I 1226 dro Håkon Håkonson og hans menn 34 skip opp gjennom elven på vei mot Øyern og Mjøsa. Der ventet et stort slag mot Ribbungene. Vikingskipene var lette,­ men likevel! Vannfallene ved Grorud, Bryn og Kværner har drevet kverner, møller og sager. Med den industrielle utvikling fra midten av 1800-tallet ble store fabrikker anlagt ved elva. Ved Leirfallet lå Grorud Textilfabrikk, og ved Brynsfossen lå Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikk. I Kværnerfallet ble Kværner Brug anlagt i 1853. Kværner har utviklet seg til et av landets største industrieventyr. De svære leirmengdene har gitt grunnlag for teglfabrikker både på Breivoll, Bryn, Etterstad og i Lodalen.

Smalvollen er stedet som "alle" kjenner fra toget. Her har du mulighet til å oppleve naturverdiene på nært hold ­ de er enestående i sitt slag. Elva slynger seg i vide meandersvinger gjennom store åpne våtmarksområder. Elva skjærer så igjennom Bryn-området. Etter å ha passert under T-banen og Østensjøveien på Bryn stuper Alna utfor Brynsfossen. Nedover ved Etterstad preger store piletrær elvebredden. Etter kryssing av jernbanen og Enebakkveien stuper Alna ned gjennom et trangt gjel. Fjellsiden reiser seg steilt mot syd.og snart overtar ask og gråor i Svartdalsparken. Så dukker elva under Enebakkveien og Kværner Brug og resten av reisen går i rør.

Alnaparken.
Furuset og Alnaparken. Ta bussrute 401 eller 402 til Sam Eydesvei, gå over gangbrua og bort til Micheletsvei, evt. ned til Professor Birkelandsvei og følg denne bort til krysset med Micheletsvei. Fortsetter du veistumpen ned mot elva er du snart i Alnaparken. Her har friluftsetaten laget fotballbaner og turveier. Du kan også velge å gå Brubakkveien fra Grorud jernbanestasjon og så turveien på nordre bredd fra gården Nyland. Landskaper er variert med skogholt av gråor eller selje og åpne enger. En skogtur i den lokale "ødemarken" rett øst for Nyland og Brubakk anbefales. Skogbunnen er et sammenhengende hvitveisteppe om våren. Eng- og skogtype forteller om tidligere beite. Skogen har et rikt biologisk mangfold ­ 17 hekkende fuglearter, sportegn av både rev, grevling og rådyr, samt tre sjeldne (rødlistete) sopparter.

Liten salamander har en yngledam i Alnaparken. Ordet amfibie er gresk og betyr "med to liv" ­ ett på land og ett i vann. Parring, egglegging og oppvekst foregår i vann. Resten av sitt voksne liv er dyrene på land. Liten salamander er en truet dyreart. Vi har ansvar for å ta vare på dammene og leveområdene rundt, slik at nedgangen i bestanden stoppes.

Samtidig verner vi også om leveområder for mange, og kanskje sjeldne, insekter og planter knyttet til vann.

Smalvollen.
Smalvollen. Ta T-banelinje 3 til Hellerud, gå ut mot Tvetenveien, gå Fyrstikkbakken til venstre og følg smalvollveien frem til nr. 6. Eller gå fra Bryn jernbanestasjon frem til Smalvollveien 6. Der ser du turveien langs Alna. Elva slynger seg i vide meandersvinger gjennom store åpne våtmarksområder.

Våtmarker er gode insektprodusenter. Taksvaler og nordflaggermus (om kvelden) kan du se på jakt etter insekter over våtmarkene. Nok en insektsglad fugl er sivspurven. Den liker buskas og høy urtevegetasjon. Stokkand og krikkand finner vi på Smalvollen. Stokkanda hekker og overvintrer ved elva. Krikkanda ­ vår minste andeart ­ har en sky tilværelse langs Alna. Våndens næringssøk etter rotknoller sees i enger og skråninger (jordhauger og hull). Den er en dyktig svømmer og graver. Sumpene ble benyttet til slått og beite av Tveten gård fram til 1950-tallet. Bare det stive starret ble satt igjen. Liene mot jernbanen var god beitemark.

Svartdalen.
Bryn og Etterstad. Ta T-banelinje 1­4 til Brynseng. Gå til høyre langs Østensjøveien. Følg merket gangvei til høyre (mot Svartdalen) under T-banebrua og bratt ned. Alna slynger seg gjennom et frodig elveskogslandskap. De store, kraftige piletrærne gir et opplevelsesrikt og urskogaktig preg. Piletrærne er en krysning mellom to fremmede arter, kvitpil og skjørpil. De hører opprinnelig ikke hjemme i Norge. En sjelden tofarget-blomsterflue er funnet i pilebark her, noe som indikerer gammel skog.

Ved den nesten gjengrodde stien på sydsiden finner du et grevlinghi. Grevlingen er nattaktiv, lever i familiegrupper og liker seg best i nærheten av mennesker. Der er det nemlig et godt matfat ­ den spiser det meste. Grevlingen er ikke farlig.

Brynområdet er også verd et besøk. Her kan man komme inn på jernbanens inntog i Norge i 1854. Bryn jernbanestasjon ble anlagt, og mange av de gamle teglsteinsbygningene viser industrialiseringen som kom i gang i området på grunn av jernbanen og Alna.

Middelalderparken.
Middelalderbyen. Ta Ekebergbanen (linje 18-19) til Oslo Hospital. Gå derfra merket vei til middelalderbyen. Gå Oslogate, Saxegaardsgate til venstre (kort avstand fra holdeplassen), over gangbrua og korteste vei mot vannspeilet som viser Alnas opprinnelige utløp og den gamle strandlinjen. Her finner man ruinene av Kongsgården, Mariakirken, Clemenskirken. Videre i gamle Oslo finner man også Nicolaikirken, Vestre Strete, Den gamle bispegården, Olavsklosteret, St. Halvardskirken, Ladegården, Saxegården osv.

http://miljolare.no/prosjekter/osloelveforum/alna/

Langs Alna med kart fra 1800

La oss ta en tur langs Alna, fra dalen mot marka. Vi må gå etter det gamle kartet som ble tegnet av Darre og Friis i år 1800 og se hva vi kan lese av dette.

Nedenfor den store fossen nederst på Grorud finner vi tre sagbruk, oppgangssager. Plankestablene lå på begge sider av elva. På østsiden finner vi plassene Tangen og Kolbaanden. Den siste forteller at her ble det produsert trekull i kullminer. Det ble mye bakhun til beste etter planker og firkant fra sagene. Noe kunne brukes til gjerder og ved, men det var sikkert nok som kunne brennes til trekull. Dette var en vanskelig kunst som ikke kunne overlates til nybegynnere. Ovenfor fossen finner vi også et sagbruk, ikke langt fra Sagstua som er avmerket på kartet. Denne saga må ha fått vann fra en dam for å drive vasshjulet, for her er det ikke noen foss, men en slette til å legge opp plankene i stabel finner vi her, og lett adkomst til vei. Kartet fra 1800 viser en plass som heter Blegedammen.

Dagens demning ble bygget i 1885 i følge «Demningen ved Bleikevollen» fra Byantikvaren i Oslo. I dag ser vi et rundt hull i muren. Dette er trolig åpningen etter et rør som gikk ned til et lite kraftverk som leverte strøm til ullvarefabrikken før strømmen ellers kom til Grorud. Verket leverte likestrøm med spenning 115 volt etter hva elektriker Bjarne Johansen har fortalt. Dammen heter Blegedammen på kartet og ligger litt nedenfor brua i Kalbakkveien. Mange liker å tro at her var det en bleikeplass. Jeg tror heller det var småørret i dammen, og at dette forklarer navnet. Småørreten blir også kalt bleike eller blege, selv om bleike er en laksefisk som lever i Setesdalsvass-draget og har blitt tilbake i noen vass-drag etter istiden, i følge Aschehougs leksikon. Bekkeørreten på flatbygdene er lys i kjøttet i motsetning til fjell-ørreten. Dammen var senere badedam til villaen for disponenten på ullvare-fabrikken. Det fortelles at det nedenfor dammen er fanget ørret på ½ kg. Litt ovenfor dammen finner vi en fin hvelvbru i stein, trolig bygget av utenlandske fagfolk. Den var ganske ny i 1800 og ligger der som verneverdig i dag. Dette er det gunstigste stedet å krysse Alna med vei her oppe i dalsiden. Ovenfor Kalbakkveien, som sikkert hadde et annet navn i år 1800, finner vi to sager, en nesten nede ved veien og en andre oppe ved fossen der «Shoddyen» kom i ullvarefabrikkens tid. I dag har vi fortsatt dammen like nedenfor Trondheimsveien. Sagbruket tilhørte Søndre Ammerud. Den nederste saga ble senere erstattet av en mølle. Den er omtalt både som speserimølle og fillemølle som rev gamle filler.

Ovenfor fossen flyter elva langsomt. Her lå et gårdsbruk Angerholt som ble delt i to av Trond-heimsveien da denne ble flyttet i 1870. Her finner vi i våre dager ender i Alna året rundt. Stedet ble av ungene kalt Veslesjø. I dag vokser det kraftig dunkjevle her. Litt lenger oppe hadde ungene på Grorud sine badeplasser, en for jenter og en for gutter, før vi fikk badedammen nedenfor Steinbruvannet.

Det var ørret og ferskvannsmusling i elva, noen sier kreps også. I blant ble det funnet en perle i en musling, og ivrige perlefiskere gjorde ende på muslingbestanden før forurensingen tok sitt. Men fisken kan vi snart få tilbake. Der gangveien fra Ammerud til Hagelundveien krysser Alna (200 m ovenfor T-banen) lå det en kvern som vi ennå kan finne steiner etter. Den gamle kvernstua like oppe ved Bergensveien hvor mølleren bodde, er i dag barnehage. Gårdsveien fra Nordre Ammerud krysset Alna der gangveien krysser i dag og fortsatte rett opp til Bergensveien.

Lenger oppe, ved Huken, kommer bekken fra Steinbruvannet, gjennom Støytrenna, med en foss nedenfor Hukenveien. Støytrenna er et problem når det gjelder navnet. Var det ei renne for tømmerfløting fra Steinbruvann eller for malm som kom fra gruvene i toppen av bakken? I 1900 bodde Karl Olsen i Støytrenna, med kone og 5 barn under 8 år i følge folketellingen. Senere brukte en menighet i byen stedet for utflukter med barn om søndagene, før speiderne tok over plassen. De store mørke grantrærne i den bratte bakken med gruvesjaktene ga sikkert stedet et spennende preg for barn fra byen. Men folkene i Huken likte ikke at ungene plukket blomster og tråkket ned graset i enga før slåttonna, fortalte Johanne Johansen.

I følge det gamle kartet var Steinbruvannet demmet opp i 1800. På steiner i det fine silhuset på dammen kan vi dag lese innskriftene «Monsen 1795», «1875» og «1935». Monsen bygget kanskje den første dammen i 1795, Neve Monsen på Nedre Grorud eller Erik Monsen på Nordtvet. Allerede da ble kanskje det som opprinnelig var to vann til ett. Den naturlige «steinbrua» i sundet i nord, hvor en etter sigende kunne hoppe fra stein til stein, ble satt under vann. Men vannet har beholdt navnet selv om det på gamle kart kan stå Seinbrødvann. Dessuten gikk vannet en tid under navnet Steinbruddvannet etter alle de små steinbruddene på østsiden. «Stemmern» har også vært et populært navn blant folk som trodde det riktige navnet var Stemmerudvannet. I. H. Borrebæk tilhørte dem. Kjært vann har mange navn.

I 1873 ble Bergensveien nedlagt og kunne settes under vann i 1875 til glede for ullvarefabrikken. I dag kan vi se rester av steinsettingen i den gamle Bergensveien litt under vannflaten, men dette er ikke steinbrua som det kan være fristende å tro. I 1935 kom vannverket og tok Steinbruvannet til tross for iherdige protester fra ungdommen som mistet badevannet. Grorud hadde for lengst vokst fra Svarttjern på Romsåsskogen som kilde for drikkevann i 35 år.

Den neste bekken kommer gjennom Monsemyrdalen fra Brei-sjøen og har et tilløp fra nord nedenfor Breisjøen. Dette tilløpet kom en gang kom fra Aurevann før vannet ble demmet opp og fikk avløp til Breisjøen. Det trange faret ned fra Aurevann i sørvest kalles Angstkleiva. Navnet kommer neppe av bekymrede skiløpere på vei heim fra Lilloseter. Vi har også navnet Angerholt som nevnt, og hvorfor ikke høre på gamle folk som mente vannet het Alungen og ikke Alunsjøen. Det finnes ikke alun ved Alunsjøen, men en trang vik i nord. Trange viker sies å være forklaring på -angen eller -ungen i navn på sjøer. Angerholt og Angstkleiva kan vi tygge litt mer på, men trangt er det begge steder. Det gamle kartet viser dammer i Aurevann, Breisjøen og Alun-sjøen. Det tyder på regulering av vann til oppgangssagene og kanskje også til fløting, senere til ullvarefabrikken.

Til slutt i vassdraget har vi bekken fra Alunsjøen. Den er liten nå etter at mesteparten av vannet går gjennom rør til husholdningene. Nedenfor dammen kan det fortsatt være mulig å finne en klump fra en gammel slagghaug. Malmen ble fraktet fra de Gothalfske gruver over Alunsjøen og smeltet her for snart 300 år siden. Hvis vi går denne turen langs Alna i dag, kan vi starte nede i skogen nede ved fossen og fortsette på fine gangveier like til marka. Dette kan gjerne være den beste delen av en tur i Lillomarka. Mange mister denne godbiten ved å bruke bil til parkeringsplassene før de starer skogsturen.



I Historielagets årbok 1991 skriver botanikeren Egil Bendiksen om «en natur- og kulturhistorisk perle langs Alna». Jeg mener han har rett, og jeg går der ofte. Gå og se selv!



http://www.grohi.no/Akersdolen/2003/02/ad_2_03.html

Populære innlegg

  • Alnaelva Utløp
    Foto av Lars Åsmund Utløp av rør 2010 Her kommer Alnaelva ut i dag. Skjult, stille og glemt. Hvem vet hva Alna må utholde på reisen fra kvær...
  • Alnaelva Oslo
  • Alnaelva Utløp
  • Svartdalsparken
    Foto av Lars Åsmund
  • Nylandsparken
    Foto av Lars Åsmund Alnaelva en fiskers paradis. Denne ørreten tok jeg tidlig i sommer, så byttet jeg ut stanga med kamera. Denne veide inn ...
  • Svartdalsparken
    Foto av Lars Åsmund Svartdalsparken Parken ligger på Kværner gårds tidligere marker nederst og helt vest i Svartdalen. Den er avgrenset av E...
  • Alnaparken
    Foto Lars Åsmund
  • Alna Fjorden
    Kart etter Ukjent Den tidlige historien Ved slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden, sto havet i Osloregionen 200-220 meter høyere e...
  • Plan for gjenåpning av Alnaelva ut i Middelalderparken.
    http://www.osloelveforum.org/ Alna – elv i Oslo. Alnaelva, tidl. også kalt Loelva, elv i Oslo, med kilder i Lillomarka og munning i Kongshav...
  • Alnaelva Utløp
    1: Dagens Utløp 2: Historisk Utløp

Alnaelva på nett

  • Alnaelvas venner
  • Osloelveforum

Totalt antall sidevisninger

Fantastisk AS-tema. Drevet av Blogger.